I have moved my blog to a new address - http://www.blogg.myosotis.no
30.07.2015
01.07.2015
tassen min
tassen min.
i dag er jeg hjemme og skulle legge meg tidlig fordi jeg har sovet for lite de tre siste nettene, men alt jeg kan tenke på er deg. tårene triller og sorgen er overveldende akkurat nå og jeg føler at det eneste jeg kan gjøre er å skrive. jeg har hatt lyst til å skrive lenge, men ordene blir alltid feil når det handler om noe som jeg føler må være skrevet så riktig. jeg innser at det blir aldri riktig. så her er det jeg vil si deg akkurat nå.
du har vært borte i ca en måned nå. jeg savner deg, så inderlig, lille gutten min. jeg sier det ut til lufta, til rommet, men jeg vet at du ikke kan høre meg. jeg ser deg hele tiden, i alle rom i huset, i gata her hjemme. jeg ser at du ligger her med meg i senga og maler, at du trøster meg, for alt ble mindre vondt da du var her. men du kan ikke trøste meg denne gangen.
jeg tenker på den dagen for 18 år siden, da jeg så deg for første gang. du var så liten og lekte rundt i huset der vi henta deg, og du smelta hjertet mitt fra første stund. jeg tenker på alle gangene du har ligget på fanget mitt og malt så høyt som bare du gjorde. alle gangene jeg sneik deg med inn i senga selv om det egentlig ikke var lov. alle gangene du rullet rundt i gresset i sola og var så glad som bare du kunne være. alle gangene du lagde lyden din, den som betydde "hei", som gjorde at du hørtes mer ut som en due enn en katt. alle gangene du satt oppå dataen min eller var sur når jeg spilte gitar, fordi du ikke hadde hele min oppmerksomhet. alle gangene du gikk fra fang til fang fordi du var så tilltsfull og elsket alle mennesker. alle gangene du klarte å gjøre en kjip dag litt bedre for meg. jeg tenker at jeg er så heldig som har fått lov til å ha deg i livet mitt.
det føles som at jeg ikke kjenner en verden uten deg, men nå må jeg vende meg til den. jeg savner deg masse, dypt og inderlig. jeg kommer alltid til å savne deg.
i dag er jeg hjemme og skulle legge meg tidlig fordi jeg har sovet for lite de tre siste nettene, men alt jeg kan tenke på er deg. tårene triller og sorgen er overveldende akkurat nå og jeg føler at det eneste jeg kan gjøre er å skrive. jeg har hatt lyst til å skrive lenge, men ordene blir alltid feil når det handler om noe som jeg føler må være skrevet så riktig. jeg innser at det blir aldri riktig. så her er det jeg vil si deg akkurat nå.
du har vært borte i ca en måned nå. jeg savner deg, så inderlig, lille gutten min. jeg sier det ut til lufta, til rommet, men jeg vet at du ikke kan høre meg. jeg ser deg hele tiden, i alle rom i huset, i gata her hjemme. jeg ser at du ligger her med meg i senga og maler, at du trøster meg, for alt ble mindre vondt da du var her. men du kan ikke trøste meg denne gangen.
jeg tenker på den dagen for 18 år siden, da jeg så deg for første gang. du var så liten og lekte rundt i huset der vi henta deg, og du smelta hjertet mitt fra første stund. jeg tenker på alle gangene du har ligget på fanget mitt og malt så høyt som bare du gjorde. alle gangene jeg sneik deg med inn i senga selv om det egentlig ikke var lov. alle gangene du rullet rundt i gresset i sola og var så glad som bare du kunne være. alle gangene du lagde lyden din, den som betydde "hei", som gjorde at du hørtes mer ut som en due enn en katt. alle gangene du satt oppå dataen min eller var sur når jeg spilte gitar, fordi du ikke hadde hele min oppmerksomhet. alle gangene du gikk fra fang til fang fordi du var så tilltsfull og elsket alle mennesker. alle gangene du klarte å gjøre en kjip dag litt bedre for meg. jeg tenker at jeg er så heldig som har fått lov til å ha deg i livet mitt.
det føles som at jeg ikke kjenner en verden uten deg, men nå må jeg vende meg til den. jeg savner deg masse, dypt og inderlig. jeg kommer alltid til å savne deg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)